PISA-studie: Leseferdigheten i Tyskland synker

480 poeng. Så få som aldri før siden PISA-målingene startet i år 2000.

I desember 2023 publiserte OECD resultatene fra PISA 2022. For Tyskland var resultatet innen leseferdighet skuffende: 480 poeng, en nedgang på 18 poeng sammenlignet med 2018. Det plasserer Tyskland bare marginalt over OECD-gjennomsnittet på 476 poeng.

Men hva ligger bak disse tallene? Og hva betyr de for familier, lærere og skoler?

Hva tallene viser konkret

26 prosent av de testede 15-åringene i Tyskland når ikke engang kompetensnivå II. Det betyr at mer enn hver fjerde ungdom ikke kan lese en enkel tekst med forståelse. Å knytte sammen informasjon, trekke konklusjoner, følge et argument: alt dette er vanskelig for disse ungdommene.

Til sammenligning: i 2015 var Tysklands leseverdi fortsatt 509 poeng, betydelig over OECD-gjennomsnittet. Nedgangen på 29 poeng på sju år er en av de bratteste blant alle vesteuropeiske land.

Tyskland er ikke alene

Nedgangen i leseferdighet er ikke bare et tysk fenomen. Nesten alle vesteuropeiske land mister poeng, noen til og med langt mer.

Kilde: OECD PISA 2022 Results Volume I, OECD Education GPS

Nederland har hatt den største nedgangen med 26 poeng siden 2018. Frankrike mistet 19 poeng, Belgia 14. Irland og Estland forblir derimot bemerkelsesverdig stabile: begge land har holdt seg over 510 poeng i mange år.

Dette viser at nedgangen er strukturell og påvirker hele Vest-Europa-regionen. Men den er ikke uunngåelig.

Tre årsaker som forsterker hverandre

Prestasjonsfall har ikke én årsak, men flere som forsterker hverandre gjensidig.

Det sosiale gapet vokser

Avhengigheten av leseferdighet fra foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn er særlig stor i Tyskland. De 25 prosent elevene med best resultater ligger 113 poeng foran de 25 prosent med lavest resultater. I 2009 var denne forskjellen bare 104 poeng (OECD Country Note Germany).

Ungdommer med migrasjonshistorie presterer i gjennomsnitt 67 poeng dårligere enn ungdommer uten. Men det skyldes ikke migrasjonshistorien i seg selv: PISA-forfatterne forklarer forskjellen delvis med at familier med migrasjonshistorie ofte er sosialt vanskeligstilt (PISA 2022 Zusammenfassung, TU München).

Pandemien forverret det eksisterende

Pandemien utløste ikke nedgangen, men akselererte den. I Tyskland var fjernundervisning betydelig mindre basert på digitale enheter enn OECD-gjennomsnittet, men langt mer på utskrevne materialer til selvstudier. For barn fra husholdninger med få leseimpulser var denne tilnærmingen særlig skadelig.

Lesing konkurrerer med nye medier

Ifølge JIM-studien 2025 bruker 91 prosent av ungdommene AI-baserte verktøy som primært søkemedium. Lesing som en aktiv, vedvarende aktivitet mister plass til passiv forbruk. Dette er ikke en moralsk vurdering, men en forskyvning som skoler og familier må styre bevisst.

Hva IGLU-studien legger til

Den negative trenden begynner ikke bare med 15-åringer. IGLU-studien 2021 viser at allerede 25 prosent av fjerdeklassinger ikke når minimumsnivået i lesing. Gjennomsnittsverdien falt fra 548 poeng (2006) til 524 poeng (2021) (McElvany et al., IGLU 2021).

For tiden pågår IGLU-undersøkelsen 2026, ledet av Prof. Nele McElvany ved TU Dortmund. Om tiltakene som ble gjennomført siden 2021 har hatt effekt, vil vises i resultatene (News4teachers, mai 2026).

Hva som allerede skjer

Neste PISA-runde er også avsluttet: PISA 2025 ble gjennomført våren 2025, og resultatene publiseres den 8. september 2026. Da får vi vite om nedadtrenden har bremset eller fortsetter å akselerere.

Enda lengre frem ser PISA 2029: lesing blir igjen hovedfag, og for første gang blir også media- og AI-kompetanse (MAIL) testet som sitt eget område. OECD erkjenner dermed at leseferdighet og kritisk håndtering av AI-generert innhold ikke lenger kan betraktes separat.

Hva Irland og Estland gjør annerledes

Irland (516 poeng) og Estland (511 poeng) viser at stabil leseferdighet er mulig selv under pandemiens forhold. Begge land har i mange år systematisk investert i tidlig lesestötte og bruker individualisert materiell tilpasset hvert barns lesenivå.

Det er ikke en tilfeldighet. Det er resultatet av bevisste utdanningspolitiske valg.

Tallene viser at leseferdigheten ikke synker fordi barn ville være mindre dyktige. Den synker fordi lesing får mindre plass i barnas hverdag. Den som gir denne plassen tilbake, endrer kurven.

Hva du kan gjøre

Bak de store tallene står konkrete barn som leser eller ikke leser hver dag. Tre ting som virkelig hjelper:

For foreldre: 10 minutter daglig lesing, der barnet ditt velger emnet, hjelper mer enn en time tvungen lesing på helgen. Interesse slår tvang.

For lærere: Differensiering er nøkkelen. Hvis tolv barn sitter på tolv ulike lesenivåer, trenger hver sitt materiell som passer deres nivå. Ikke en tekst for alle.

For skoleledere: Startchancen-programmet tilbyr konkret finansiering. Sjekk om skolen din er kvalifisert til å delta, og bruk de sosialpedagogiske ressursene til målrettet lesestötte.

Akkurat her kommer MichMatz ReadMe inn: en app som tilpasser historier til hvert barns interesser og lesenivå. Lærere beholder kontroll over tema, vanskelighetsgrad og språk. Barn får tekster de faktisk vil lese.

Leseferdighet er ikke et skjebne. Det er et valg vi kan ta hver dag.

MichMatz-teamet